Typisk for alderen 3-4 år
Tilbake til oversikt 3-4 årKropp og følelser
Det er vanlig at barn i denne aldersgruppen vil utforske egen og andres kropp, de sammenlikner gjerne, tar på og benevner kropper og kroppsdeler. Slik lærer de at vi er forskjellige, og får trygghet på seg selv og andre.
Seksualiteten er lett tilgjengelig, fordi kroppen er lett tilgjengelig. En del av utviklingen mot selvstendighet er å få leke og utforske alene. Samtidig som de voksne rundt barna må passe på og snakke med barna om hva som er greit, og hva som ikke er greit, må barna få rom til å utforske og undre seg sammen .
Barnehagen kan drøfte om det er fysisk tilrettelagt i barnehagen for seksuell lek som ofte vil foregå i mindre rom eller litt mer skjulte arenaer. Personalet skal trygge barna i deres lek, men også gi dem en frihet og et privat rom for å leke. Behovet for kontroll opp mot barns rett til privatliv må diskuteres.
Kjønnsidentitet
3-åringer begynner å se forskjeller på gutter og jenter og identifiserer seg med sitt eget kjønn. Barn har behov for å kategorisere for å forstå omgivelsene og kjønnsmarkører er en del av dette. Derfor kan begrepet tiss utvides til guttetiss og jentetiss. Vær imidlertid klar over at enkelte barn ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Det er derfor viktig at man ikke er for kategorisk med å si at slik er gutter og slik er jenter. Enkelte barn kan føle at de har et annet kjønn enn det kroppens genitialer tilsier.
Bruk korrekte begreper
Noen mener at vi skal si «privat deler» om kjønnsorganene. Det er en tabuisering av kjønnsorganene og også misvisende fordi hele kroppen til et menneske er privat. Andre mener at man skal si innovertiss og utovertiss. Det er også misvisende fordi jenter også har utovertiss i form av kjønnslepper og klitoris.
Det finnes også mange folkelig ord på kjønnsorganene som «snabel» ,«høna», «musa», «pikken».
Når barn bruker slike ord er det viktig å ikke si «fy» og «det er stygt å si». Snakk heller med barna om hva ordene betyr, at de er fine for noen og stygge for andre og om barna kjenner andre ord for tissen.
Hvis voksne sier fysj og fy vil barn erfare at dette er ulovlig å snakke om, og da vil det være en større barriere å fortelle om et overgrep eller en ubehagelig situasjon. Det kan være at barnet bare har den type begreper for å fortelle.
Man kan også si penis og vulva slik at barn får det riktige begrepet på sitt kjønnsorgan, men det kan føles fremmed for mange i begynnelsen. Da kan man øve seg på møter i barnehagen.
Generelt er det mye skam og tabu omkring kjønnsorganer og seksualitet. Hvis barn skal utvikle en trygg seksuell helse må vi prøve å gjøre temaet mindre tabubelagt.
Onanering
Barn kan begynne å onanere med hånden eller mot møbler eller gjenstander. Når barnet onanerer kjenner det på hva som føles godt og riktig for egen kropp, som igjen blir viktig når barnet utvikler sin ungdoms- og voksenseksualitet.
Onanering er vanlig blant barn og de voksnes reaksjoner er av stor betydning. De må få vite at det er naturlig, og skal ikke føle skam knyttet til dette. Voksne som bare avleder onaneringen uten å bekrefte den kan gjøre barnet usikkert.
Barn som onanerer har funnet sine seksuelle følelser og blir derfor fort skamfulle, eller opplever det som skittent, hvis voksne forbyr det eller sier at de må vaske hendene. Det beste er å akseptere det, si for eksempel «det er helt ok å kose med tissen sin» for så å sosialisere det med «nå skal vi spise så da vil at du skal slutte med det». Ikke vær redd for å stoppe onaneringen i situasjoner hvor det ikke passer. Vanligvis blir onanering bare avledet uten å akseptere det. Se kap 5 i «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland.