1. En gruppe med ett-åringer skal bade i vannrommet for første gang. Alle barna kler av seg og hopper i vannet, bortsett fra ei jente. Hun nøler, ser på de andre barna og de ansatte lar henne se på og vente litt. Til slutt kommer hun bort og vil ha hjelp til å ta av seg alle klærne. Alle barna leker og fryder seg i vannet.
Her lar de ansatte jenta få bruke tid. Hvorfor tror du dette er viktig?

2. En gruppe tramper i gulvet etter musikken til Dovregubbens hall. En gutt blir redd for både bevegelsene og musikken, særlig fordi den ansatte også trampet. Den ansatte er observant på barnets redsel og bytter retning. Etterpå går hun bort til gutten og spør om han ble redd. Etterpå pekte han på høyttaleren og ville ha mer musikk.
Barn er generelt glade i musikk og bevegelser. Hva var det som var bra gjort fra den ansatte i denne situasjonen?

3. En to-åring ligger og koser med tissen sin i sovestunden. Barna ligger på madrasser. Han får ereksjon. En ansatt blir usikker og tenker: hva skal jeg gjøre? Hun er redd for at andre voksne eller foreldre skal komme inn å se det.
Hvordan tenker du at den ansatte bør reagere?

4. En to-åring har begynt i barnehagen og har ikke lært norsk fullt ut ennå. Hun har et annet morsmål. Hun har derfor litt vanskeligheter med å komme inn i leken og i det sosiale miljøet i barnehagen. Hun onanerer veldig mye og store deler av dagen. Foreldrene er veldig bekymret og skamfulle på barnets vegne og vil ta henne til legen.

På en planleggingsdag diskuterer de hva de skal gjøre. En av barnehagelærerne som er nyutdannet sier han ikke har kunnskap om dette og ikke vet hva han skal gjøre med situasjonen.

Daglig leder kommer inn der de diskuterer og sier at de kan lage en plan for hvordan de skal håndtere situasjonen. Planen vil inneholde hvordan de ansatte skal møte barnet i hverdagen og hvordan de skal informerer foreldrene. Punktene som ble satt opp var:

• Møte barnet på en anerkjennende måte hvor hun ikke skal oppleve skam. Her er det viktig med et godt og forståelsesfullt kroppsspråk fra den voksne.
• Vi kan for eksempel si; «Nå ser jeg at du har det godt og du skal få lov til å gjøre deg ferdig. Om en liten stund kan vi gå å leke sammen med de andre barna, jeg gir beskjed».
• Den voksne må sette grenser for hvor lenge barnet skal holde på slik at det ikke går utover leken og det sosiale for barnet. For eksempel opptil 10 min før vi veileder henne inn i leken igjen.
• Når det skjer ute tenker vi på hvor hun gjør dette, må evt skjermes hvis det er midt i levering og hentesituasjoner.
• Barnehagelærer tar opp temaet på foreldresamtalen og informerer om hvordan vi møter barnet på en god og respektfull måte i barnehagen.

Etter at planen er iverksatt ser personalet at barnet endrer seg. Det onanerer mindre fordi personalet hjelper henne med å regulere hvor mye hun skal få holde på.

Personalet opplever at det er lettere å få henne inn i det sosiale, og hun viser tydelig glede over å kunne delta i leken og det sosiale miljøet. Språket utvikler seg også. Hun forstår «rammen» rundt det og er mindre «skvetten» hvis personalet sier noe om det. Foreldrene har fått ny forståelse og innsikt og føler ikke behov for å gå til legen med barnet.

Barnehagen har hatt foreldremøte om Barns seksuelle helse og forebygging av overgrep og alle ansatte har lest boka Barns seksuelle leker, hvordan forstå og arbeide med barn seksualitet i barnehagen av Pia Friis og de har tatt i bruk verktøyet “Snakk med barn”.

Spørsmål: Hvordan synes dere denne barnehagen håndterte onaneringen både i forhold til barnet, foreldrene og kollegaer? Var det noe annet de også kunne gjort?

5. Barna har vært ute, og personalet har hjulpet ungene å kle av yttertøyet. En barnehagelærer var inne sammen med ungene da hun bestemte seg å for ta av seg sitt eget yttertøy på avdelingen.  Hun begynte å ta av seg overtrekksbuksa da ei jente på ca 2 år begynne å gråte da hun så at barnehagelæreren tok buksa av. Personalet begynte å legge merke til at jenta ofte begynte å gråte hvis noen voksne tok av seg noen klær. Barnehagelæreren bestemte å ta det opp med foreldrene. Etter ca. 2 måneder sluttet jenta i barnehagen uten noen logisk begrunnelse fra foreldrene.

Spørsmål til diskusjon:

• Hva kunne barnehagelæreren gjøre før hun eventuelt snakket med foreldrene?
• Var det riktig av barnehagelæreren å snakke med foreldrene?
• Ville du blitt bekymret over den tilsvarende situasjon?